Ramadan – En utfordring, en velsignelse
Vi nærmer oss slutten av Ramadan, en måned i den islamske kalenderen som utmerker seg i muslimenes faste. Dette er en faste som tilsier at muslimen som faster unner seg et siste måltid og siste dråper vann idet solen reiser seg. Den samme muslimen spiser det neste måltidet og unner seg etterlengtede dråper med vann idet solen går ned. Dette gjør muslimen i én måned, og dette er Ramadan for mange.
Det kan være Ramadan for deg, det var det for meg. Det var helt vanlig at de i klassen spurte om hvorfor jeg fastet og jeg svarte gjerne at det var for å kjenne litt på hvordan mennesker som har tilgang på mindre mat og drikke har det. De stilte de samme spørsmålene år etter år, og det siste spørsmålet var alltid: «Får du ikke drikke vann heller?» Nei, jeg får ikke det. «Får ikke», det begynte jeg å stusse litt over. Jeg begynte å tenke på hvorfor jeg gjør dette, og at det flere ganger fristet å svelge noen dråper med vann da jeg skyldte munnen før bønn. Tenker jeg egentlig så mye på de som har det mindre godt? Er det fordi jeg føler at jeg må faste at jeg faster? Er det også derfor jeg ber?
Jeg begynte å tenke mer og mer på dette, og det stod stille, jeg visste verken hvorfor jeg fastet eller hvorfor jeg ba. Jeg visste ikke engang hva de arabiske ordene i bønnen betydde. Jeg begynte å stille spørsmål til foreldrene mine, jeg begynte å lese meg mer opp på hva dette handlet om. Jeg kom etterhvert fram til hvorfor jeg ville faste, hvorfor jeg har gledet meg sånn til denne måneden hvert år, og hvorfor jeg setter pris på hver eneste soloppgang og solnedgang.
Flere religioner har faste som et ritual, og grunnene er på mange måter like. Fasten trenger ikke bare vise seg i en muslim som ikke spiser eller drikker noen timer. Muslimen kan også være bevisst sine tanker, bruk av ord og kropp. Ikke tenke tanker som kan gjøre seg selv eller andre vondt, ikke si ord som kan gjøre seg selv eller andre vondt, ikke bruke kroppen til å gjøre seg selv eller andre vondt. Hen kan tenke tanker, si ord og bruke kroppen på en måte som gjør godt.
Muslimen kan finne ut av hva som er godt for seg selv og de rundt seg. Bruke tankene, ordene og kroppen sin til å møte utfordringene sine. Hen kan snakke med andre om disse utfordringene, snakke med Gud om disse. Alle har utfordringer, men vi kan være der for hverandre, sånn som Gud kan være der for de som trenger det. Aksepter utfordringene, prøv å gjør de til muligheter, og sett pris på stegene hen tar som menneske. Verdsett dette menneske.
Jeg fant senere ut at det var dette jeg sa i bønnen. Det er dette som er Guds ord til meg og som jeg må minne meg selv på, samt praktisere. Jeg fant ut at Ramadan handlet om meg og mine medmennesker. Hvis alle ønsker andre godt, kan alle få det bedre, også jeg. På den måten hjelper Ramadan meg med å like meg selv for den jeg er, like andre for den de er, og komme nærmere Gud, Guds ord og praktisere disse i håp om en bedre verden for alle. Jeg opplever at jeg er et bedre menneske i Ramadan. For meg handler Ramadan om det bedre liv, og håpet om at det mennesket jeg er i denne måneden, en dag kan vedvare og leve deretter resten av mitt liv.
Jeg håper hver og en av dere har hatt en velsignet måned. Denne måneden kan ha vært utfordrende for deg som faster. Det kan være du har ønsket å tilbringe tid med familie, venner og i moskeen. Dette har kanskje ikke latt seg gjøre på grunn av den globale situasjonen vi befinner oss i. Det kan derfor være av betydning å vie en ekstra tanke til de som står og har stått ovenfor en mer utfordrende tid i Oslo, Norge og andre land.
Vær der for hverandre. På avstand.
Vedlagt finner du en link til FHI råd om ramadan og helse. Klikk deg inn og se hva du kan være obs på i disse dager. https://helsenorge.no/ramadan/rad-om-ramadan-og-helse
av psykologistudent Hamza Ben Munir Ahmad
(Bildet er hentet fra: http://www.stlb.no/ramadan-i-koronatiden)
