Om ensomhet

Om ensomhet

Mange vi snakker med om dagen, både på jobb og privat, forteller at denne nye hverdagen kan være tung og vanskelig. Vi lever i mye usikkerhet, og bekymringene kan lett vokse seg større når vi ikke har de samme holdepunktene som før. Flere forteller også om en sterkere følelse av ensomhet.

Ensomhet er en vond følelse. Nå følger noen utsagn jeg har hørt når folk beskriver hvordan det kan kjennes: Jeg føler meg utenfor, uønsket og utrygg når jeg er med andre mennesker. Jeg gruer meg til helga når jeg ikke har noen å være med. Jeg kjenner en klump i magen. Det kan se ut som jeg har mange venner, jeg kan smile og le, men jeg tør ikke å være meg selv fordi jeg er redd andre ikke skal like meg sånn jeg er. De fine, triste, viktige tingene som skjer i hverdagen min har jeg ingen å fortelle til. Jeg blir så usikker, tolker og analysere alt andre sier og gjør – jeg er veldig oppmerksom på hvordan andre oppfatter meg. Jeg vil imponere de andre for å bli godtatt. Det kjennes kjempevondt og sårt! Jeg kan kjenne på ukontrollert sinne, tror det er fordi jeg ikke kan kontrollere situasjonen. Jeg glemmer å være nysgjerrig på det fine som skjer rundt meg.

Ensomhet er nok noe alle har kjent på i løpet av livet. Det rammer uansett alder, kjønn, etnisitet, inntekt, popularitet. Det er ikke det samme som å være alene. Ensomhet er en universell menneskelig opplevelse. Vi er flokkdyr. Vi har et grunnleggende behov for å ha nære bånd med andre og være inkludert, det ligger i vår biologi. Når vi savner dette, kjennes det veldig smertefullt. Følelsen forteller oss om noe vi trenger, og det er ingenting å skamme seg over. Men likevel kan det være veldig vanskelig å fortelle om det når vi føler oss ensomme. Dermed blir det vanskelig for andre å vite at vi har det sånn.

Å holde sammen

I denne unntakstiden vi er inne i, hører jeg også folk fortelle at de kjenner på fellesskapet nå som alle er i samme situasjon. Det er normalt å kjenne på uro og angst nå, og det kan oppleves litt befriende at vi er sammen om det. Og jeg ser ikke bare redsel, jeg ser folk som viser omsorg, raushet og vilje til å kjempe for fellesskapet. Jeg håper vi kan stå sterkere sammen etter dette. Jeg håper vi kan se hverandre og gi et smil, si «hei». Holde av en ekstra stol, sette oss ved siden av noen som er alene. Det kan bety alt i verden for den som føler seg ensom.

Nå når jeg skriver dette, vokser det en villighet i meg til å vise mer sårbarhet. Jeg vil ta motet til meg og tørre å være ufullkommen. Jeg vil gi opp tanken om at jeg kan være perfekt. Jeg er bra nok. Og gjennom det vil jeg sette ord på det som er vanskelig, vise hele meg, og jeg vil knytte bånd til andre på en mer ærlig måte. Jeg vil stole på at vi strekker armene ut for hverandre, at noen vil ta meg imot og at jeg vil ta imot andre. Det er kjærlighet og tilhørighet.

 

Helsenorge råder deg som kjenner deg ensom til å snakke med noen du stoler på, ikke la frykt hindre deg og forsøke å dele dine erfaringer og opplevelser med noen. Se mer her: https://helsenorge.no/psykisk-helse/isolasjon-og-ensomhet. Hvis du ikke har noen å kontakte, be om hjelp for eksempel ved å ringe en av hjelpetelefonene, som Ung Arena. Vi er her for å lytte til deg.

Her kan du også se episoden om ensomhet i dokumentarserien «Innafor» på NRK: https://tv.nrk.no/serie/innafor/2018/MDDP12100418/avspiller

 

av psykologstudent Ingvill Reinsborg Andersen